KORTVERSJON. Lesetid: ca. 1 min
Laboratoriet fant BPA i samtlige elleve produkter, til tross for at EU har vedtatt at stoffet skal fases ut av materialer som kommer i kontakt med mat. Også erstatningsstoffet BPF ble påvist i ni produkter. Nivåene av kvikksølv, kadmium og bly lå under EUs grenseverdier i alle produktene.
Også når det gjelder bærekraftig fiske, er forskjellene store. Flere bokser er MSC-merket enn for ti år siden, men bare Callipo får grønt lys i WWFs fiskeguide. Flere produkter får gult lys. For ICA, ICA Basic og Abba mangler det tilstrekkelig tydelig informasjon om fangstmetode på emballasjen til at forbrukeren enkelt kan vurdere fiskets bærekraft. Etter føre-var-prinsippet gir WWF derfor disse produktene rødt lys. På Abbas nettside er det imidlertid mulig å finne informasjon om hvilke fangstmetoder som brukes i de ulike områdene.
Når boksene åpnes, blir forskjellene enda tydeligere. Noen inneholder store, faste og appetittlige tunfiskstykker, mens andre er betydelig mer oppdelte og minner om fiskefarse. Callipo blir testens klare vinner, med høyest karakter for utseende og lukt, lave nivåer av tungmetaller og som det eneste produktet med grønt lys fra WWF. Buffé og Xtra havner nederst, først og fremst på grunn av svakere sensoriske resultater.
[PDF]
LES MER. Lesetid: ca. 5 min
Tunfisk på boks er en rimelig og proteinrik matvare som holder seg lenge i kjøkkenskapet.
Men bak de tilsynelatende like boksene finnes det store forskjeller – både når det gjelder tunfiskart, fiskets bærekraft og kvaliteten på innholdet.
Tungmetallene ligger under grenseverdiene – men BPA finnes fortsatt
I den kjemiske analysen, som ble organisert av Measurlabs i Finland, ble blant annet nivåene av kvikksølv, kadmium og bly undersøkt. Ingen av produktene overskrider EUs tillatte maksimumsnivåer for disse metallene.
Rio Mare inneholder mest kvikksølv, 0,206 mg/kg. Det tilsvarer drøyt 21 prosent av grenseverdien for tunfisk og er sju ganger høyere enn nivået i ICA Filebitar, som ligger lavest.
Når det gjelder kadmium, ligger Xtra høyest med 0,060 mg/kg, tilsvarende 60 prosent av grenseverdien. Callipo ligger lavest. For bly har Eldorado det høyeste nivået, men også her ligger innholdet godt under den tillatte grenseverdien.
BPA i alle elleve boksene
Et av resultatene er kjent fra Testfaktas test i 2016. Da ble bisfenol A, BPA, funnet i samtlige produkter.
Siden forrige test har imidlertid regelverket blitt betydelig skjerpet. EU har vedtatt et forbud mot BPA i materialer som kommer i kontakt med mat, blant annet i belegget på innsiden av hermetikkbokser. Forbudet trer i kraft for fiskehermetikk i januar 2028.
Laboratorieresultatene viser likevel at BPA ble funnet i samtlige analyserte prøver. Callipo hadde det høyeste nivået, etterfulgt av Eldorado. Alle nivåene ligger imidlertid under den tidligere maksimumsgrensen på 0,05 mg/kg.
Analysen viser ikke hvor BPA kommer fra. Stoffet kan ha migrert fra belegget på innsiden av boksen eller fra andre materialer som maten har vært i kontakt med under produksjon og håndtering.
Disse funnene innebærer ikke i seg selv at produktene bryter gjeldende regler. Men ti år etter Testfaktas forrige test viser resultatene at BPA fortsatt finnes i tunfisk på boks, til tross for det kommende forbudet.
Også erstatningsstoffet BPF dukker opp
Laboratoriet undersøkte også forekomsten av bisfenolene F, S og AF. BPF ble påvist i ni av de elleve produktene. Bare Coop og Xtra inneholdt ikke BPF.
– BPF har aldri vært godkjent for tilsiktet bruk i plastlag i materialer som kommer i kontakt med mat. Samtidig er det ikke mulig å fastslå sikkert ut fra analysen hvor BPF i tunfisken kommer fra. Det kan dreie seg om migrasjon fra emballasjen eller andre kontaktmaterialer, men også andre eksponeringsveier kan forekomme, sier Pasi Tuomikoski i Measurlabs.
MSC-merket på boksen gir ikke alltid hele svaret
Da Testfakta undersøkte tunfisk på boks i 2016, fikk bare ett av åtte produkter grønt lys fra Verdens naturfond WWF. Abba var den gang alene om å være MSC-merket, og Callipo fikk rødt lys, blant annet på grunn av en svekket fiskebestand og fiskets negative påvirkning på økosystemet i området.
Ti år senere har bildet endret seg noe. Flere produkter er MSC-merket, men det er fortsatt bare ett som får grønt lys fra WWF. Denne gangen er det tidligere rødmerkede Callipo.
Ifølge produktinformasjonen inneholder boksen gulfinnet tunfisk, fanget med stang og line i et angitt område i det vestlige Stillehavet. Det er denne kombinasjonen av art, fangstmetode og fangstområde som ligger bak det grønne lyset i WWFs fiskeguide.
– Tunfiskfisket har endret seg mye siden testen for ti år siden. Også arbeidsmåten vår har utviklet seg, med stadig større fokus på sporbarhet og bærekraft, samt valg av fiskeområder og hvordan fisken anskaffes, sier Giacomo Cinelli, eksportsjef i Callipo.
Bærekraft avgjøres av mange faktorer
Ti av merkene inneholder tunfiskarten skipjack, mens Callipo bruker gulfinnet tunfisk. Men det er ikke nok å vite hvilken art som finnes i boksen for å kunne avgjøre om fisket er bærekraftig ved hjelp av WWFs fiskeguide.
Inger Melander i WWF forklarer at man også legger vekt på hvor fisken er fanget og med hvilken metode, ettersom samme art kan få grønt, gult eller rødt lys avhengig av hvordan og hvor den er fanget.
– Vurderingen bygger blant annet på tilstanden til fiskebestanden, fiskets påvirkning på økosystemet og hvor godt fisket forvaltes og kontrolleres. For skipjack og gulfinnet tunfisk gir for eksempel ringnotfiske (med store nett) i store deler av Stillehavet gult lys, mens fiske med line og stang i flere av de samme områdene kan gi grønt lys.
Callipos gulfinnede tunfisk, fanget med stang og line i det sentrale og vestlige Stillehavet, får grønt lys fra WWF. Nixe, Rio Mare, Garant, Eldorado, Coop, Buffé og Xtra får alle gult lys, noe som ifølge WWF betyr «spis maks 3–4 ganger i året».
For ICA, ICA Basic og Abba er situasjonen mer problematisk. Fangstmetoden fremgår ikke tydelig av emballasjen. Uten informasjon om fangstområde og fangstmetode er det ikke mulig å vurdere fiskets bærekraft.
Ifølge Inger Melander i WWF kreves det i disse tre tilfellene at man går grundig inn på MSCs nettside, klikker seg gjennom flere sider og har forkunnskaper om hva man skal lete etter, for kanskje å finne informasjonen.
Etter føre-var-prinsippet i fiskeguiden får disse produktene derfor rødt lys.
– WWF vurderer ringnot som den mest sannsynlige fangstmetoden i disse tilfellene, men det har ikke kunnet fastslås med sikkerhet. Dette viser også begrensningen ved MSC-merking: Sertifiseringen viser ikke hvilken kombinasjon av fangstområde og fangstmetode som gjelder for akkurat den enkelte boksen. Uten opplysninger om fangstmetode og fangstområde kan forbrukeren ikke selv bruke WWFs fiskeguide til å kontrollere eller finne en anbefaling for produktet.
På Abbas nettside er det imidlertid mulig å finne informasjon om hvilke fangstmetoder som brukes i de ulike områdene.
Fine filetstykker – eller tunfiskfarse?
Tunfisken skal selvfølgelig også være appetittlig for den som skal spise den, og også her er det forskjeller mellom produktene.
Callipo får høyest karakter med store, faste stykker, fin farge og en frisk, appetittlig lukt. Også Rio Mare, Nixe og ICA får gode vurderinger for utseendet, med fine stykker og jevn farge, mens flere av de rimeligere produktene har et mer oppdelt og farselignende utseende.
Buffé har en innestengt og kraftig fiskelukt samt et grått, farselignende utseende. Xtra og Coop får også lavere karakter for utseendet på grunn av brunaktig farge og små eller oppsmuldrede stykker.
De fleste produktene inneholdt mer enn den oppgitte vekten. ICA Basic og Rio Mare lå derimot under deklarasjonen – Rio Mare med rundt seks prosent. Ettersom bare én boks per produkt ble veid, er det imidlertid ikke mulig å si om avviket er systematisk.
Samlet sett blir Callipo testens klare vinner, med toppkarakter for utseende og lukt, lave nivåer av tungmetaller og som det eneste produktet med grønt lys i WWFs vurdering.
Buffé og Xtra havner nederst, først og fremst på grunn av svakere sensoriske resultater, og for Xtra også det høyeste kadmiumnivået i testen.
