Å koke ris er i teorien enkelt. Ris, vann og varme. Likevel er det lett at resultatet blir underkokt, for vått eller at risen brenner seg fast i bunnen. En riskoker styrer derimot prosessen automatisk og går over til varmholding når risen er ferdig.
Testfakta har latt det uavhengige laboratoriet ipi Institute i Tyskland teste ti riskokere i ulike størrelser og prisklasser. Den billigste riskokeren i testen har en veiledende pris på rundt 499 kroner, mens den dyreste koster omkring 4 400 kroner. Den høyere prisen henger ofte sammen med flere programmer, innstillingsmuligheter og andre ekstrafunksjoner.
Jevnheten skiller riskokerne fra hverandre
Den tydeligste forskjellen i testen er hvor godt riskokerne tilbereder risen. Laboratoriet vurderte risens tilberedningsgrad og konsistens, men også om resultatet var jevnt i hele gryten, og om risen hadde brent seg fast eller fått farge i bunnen. Testfakta har imidlertid latt graden av bruning telle relativt lite i totalvurderingen. I flere matkulturer, for eksempel i det afghanske og iranske kjøkkenet, regnes nemlig et lag med gyllen, seig og sprø ris i bunnen som en delikatesse. Testfakta har likevel tatt utgangspunkt i at risen helst ikke skal bli brent i bunnen, og har derfor gitt tydelig bruning et visst trekk i vurderingen.
Vurderingen ble gjort ved to anledninger: rett etter tilberedning og etter to timers varmholding. De to sensoriske vurderingene veide like tungt i karakteren for tilberedningsresultat.
Noen av riskokerne har en rekke ulike programmer for forskjellige ristyper og tilberedningsmåter, mens andre bare har ett eller et par standardiserte programmer. For å gjøre testen sammenlignbar brukte laboratoriet standardprogrammet for hvit ris på hver enkelt riskoker.
OBH Nordica får høyest sensorisk karakter rett etter tilberedning (9,0). Zojirushi, Yum Asia og Philips følger tett etter (8,5). I de beste riskokerne har risen stort sett samme tilberedningsgrad i hele gryten og forblir hvit også i bunnen.
– Den største forskjellen mellom gode og litt svakere riskokere er hvor jevnt de tilbereder risen. I de beste modellene er risen jevnt tilberedt i hele gryten, mens svakere modeller kan inneholde både underkokt og overkokt ris i samme omgang, sier Andrea Weinmann, testansvarlig ved ipi Institute.
I modeller med svakere resultater kunne laboratoriet skille mellom minst tre ulike tilberedningsgrader i samme gryte. Risen i bunnen hadde en tendens til å være overkokt og noen ganger misfarget, mens risen øverst eller langs kantene av gryten fortsatt var underkokt.
Etter to timers varmholding blir forskjellene mellom modellene enda tydeligere. Zojirushi og Philips får da høyest sensorisk karakter (9,0), etterfulgt av OBH Nordica (8,8), mens resultatet for flere andre modeller blir betydelig dårligere. Champion, Clas Ohlson og Tefal får alle en svakere karakter etter to timers varmholding. Den typen ujevnhet laboratoriet så rett etter tilberedningen, består eller forsterkes, med overkokt ris i bunnen og underkokte partier høyere opp i gryten.
[PDF]
Stor forskjell i tilberedningstid
Også tiden det tar å koke ris varierer mye. Raskest i testen er Tefal, som tilbereder maksimal mengde ris på 35 minutter med standardprogrammet for hvit ris. Wilfa er tregest med drøyt 64 minutter, mens Zojirushi trenger knapt 61 minutter. Forskjellene skyldes blant annet riskokernes konstruksjon og hvordan tilberedningsprogrammet er programmert. Enkelte produsenter anbefaler dessuten at risen får hvile en stund etter at kokingen er ferdig.
– Den tiden håndteres ikke automatisk av riskokeren, men brukeren må selv holde oversikt over den, sier Andrea Weinmann.
Tefal, som er raskest i testen, får middels karakter for tilberedningen (7,0 og 5,7). De langsommere modellene Zojirushi og OBH Nordica er derimot blant modellene med høyest sensoriske karakterer.
Siden alle riskokerne har en varmholdingsfunksjon, trenger man ikke å treffe nøyaktig med tidspunktet når resten av maten er ferdig. Risen kan stå på varmholding en stund uten å ta skade. Livsmedelsverket oppgir at varmholding ved temperaturer over 60 °C gir en sikkerhetsmargin ned til temperaturene der enkelte sykdomsfremkallende bakterier kan begynne å vokse, omkring 50–55 °C. Samtlige riskokere i testen holder en temperatur godt over 60 °C også etter to timer.
Små riskokere bruker mer energi per mengde ris
Laboratoriet målte også energiforbruket både ved tilberedning og varmholding. Resultatet viser at riskokere med mindre kapasitet generelt bruker mer energi per 100 gram ukokt ris enn modeller som tilbereder større mengder. Russell Hobbs, som er blant de minste modellene i testen, har det høyeste energiforbruket med drøyt 50 Wh per 100 gram ukokt ris. Lavest forbruk har Wilfa, som kan tilberede over 2,3 liter ris og bruker 29 Wh per 100 gram.
Det betyr ikke nødvendigvis at en stor riskoker er det beste valget for alle. For den som som oftest koker små mengder ris, kan en mindre modell likevel være mer praktisk.
– Tenk først over hvor mye ris du vanligvis lager. Det er bedre å velge en riskoker med en kapasitet som passer behovene dine enn automatisk å kjøpe den største modellen, sier Andrea Weinmann.
Tydelig vannmerking er viktig for resultatet
For at riskokeren skal gi et godt resultat, må forholdet mellom ris og vann være riktig. Derfor har laboratoriet lagt vekt på hvor tydelig måleskalaen på innsiden av gryten er. Her er forskjellene store. OBH Nordica, Zojirushi, Yum Asia og Philips har tydelige markeringer, mens flere av modellene med løst glasslokk får kritikk for vanskelig lesbare skalaer.
– En tydelig vannmerking i innergryten er viktig. Hvis det er vanskelig å se hvor mye vann som skal fylles på, blir det også vanskelig å få et godt sluttresultat ved kun å bruke riskokerens egen måleskala, sier Andrea Weinmann.
Også andre konstruksjonsdetaljer påvirker bruken.
– Yum Asias innergryte har for eksempel et håndtak som gjør den enklere å løfte ut og reduserer risikoen for å brenne fingrene.
Det gjelder også utformingen av lokket. Flere modeller har et hengslet lokk som sitter fast i riskokeren og åpnes med et knappetrykk. Andre har et løst glasslokk som må løftes av og plasseres på et trygt sted på kjøkkenbenken. Rett etter tilberedning kan lokket være varmt, noe som krever litt ekstra forsiktighet ved håndtering.
Mange programmer er ikke alltid en fordel
Riskokerne i testen skiller seg også tydelig fra hverandre når det gjelder funksjoner og betjening. Modeller fra blant annet Zojirushi og Yum Asia har en rekke ulike programmer og innstillingsmuligheter, mens de enkleste riskokerne i praksis styres med én enkelt bryter.
Flere funksjoner betyr imidlertid ikke nødvendigvis at riskokeren er vanskeligere å bruke. Yum Asia har flere programmer, men er likevel enkel å forstå. Japanske Zojirushi har svært mange knapper og en utydelig indikasjon på når tilberedningen har startet, så her må man ta frem bruksanvisningen for å få fullt utbytte av funksjonaliteten. Philips får kritikk for vanskelige berøringsknapper og et svakt opplyst display.
– Hvis du bare vil koke ris, trenger du sjelden en modell med mange spesialprogrammer. For mange brukere holder det lenge med en enklere riskoker. En riskoker med få betjeningsknapper er ofte lettere å bruke enn modeller med mange programmer og funksjoner som ikke alltid er selvforklarende, sier Andrea Weinmann.
Ingen riskoker mislykkes helt
OBH Nordicas Versatile får høyest samlet karakter i testen og kåres til Best i test. Risen blir tilnærmet perfekt tilberedt, og modellen kombinerer et godt tilberedningsresultat med tydelig display og måleskala. Også Yum Asia, Zojirushi og Philips gjør det svært godt i testen og får høye samlede karakterer.
Samtidig viser testen at ingen av riskokerne er direkte dårlige på sin grunnleggende oppgave. Alle klarer å koke maksimal mengde ris, går automatisk over til varmholding og har gryter der den ferdige risen løsner uten problemer. For den som skal kjøpe riskoker, handler spørsmålet derfor ikke bare om hvilken modell som koker best ris, men også om hvor mye ris man vanligvis lager, hvilke funksjoner man faktisk har nytte av – og hva man synes ser finest ut på kjøkkenbenken.
