Peter Landell er seksjonssjef ved Akutt ortopedi på Karolinska sykehuset i Stockholm og ser en markant økning i fallulykker når været slår om.
– Når det er glatt ute, kan antallet som trenger akutt operasjon mangedobles. I tillegg til det direkte problemet for disse pasientene, risikerer også annen planlagt behandling å bli skadelidende og utsatt. Vi prøver å planlegge for dette, men det er jo sjelden mulig å si nøyaktig når glatten slår til.
Mange tror også at det bare er eldre som rammes når det blir glatt, men helt slik er det ikke.
– Størst risiko for alvorlige fallskader har personer med beinskjørhet, noe som oftest gjelder kvinner over 50 år. Samtidig ser vi en økning i fallskader både hos yngre og eldre av begge kjønn. I snitt tar det cirka 6 uker å lege et håndleddsbrudd for en ellers frisk person, men det kan ta opptil ett år å gjenvinne full funksjon, og leddskader kan føre til at man utvikler artrose i leddet. Den vanligste skaden er håndleddsbrudd, der omtrent halvparten trenger operasjon.
Innen forskningen har fotgjengere som faller lenge vært en litt glemt type singelulykke. Trafikverket arbeider på flere ulike områder i samspill med en rekke aktører for å redusere fallulykkene for gående i trafikkmiljøer, sier Jørgen Persson i Trafikverket.
– Fallulykker med gående i trafikken, som ofte skjer når det er glatt ute, er den vanligste alvorlige skaden i veitrafikken, og de må få mer oppmerksomhet. Viktige tiltak er for eksempel at kommunenes vintervedlikehold må bli bedre, at man blir bedre til å forutse og informere om værskifter som innebærer glatterisiko, og at det blir mulig for forbrukere å vite hvor god en sko er på is.
Sammen med forskningsinstituttet RISE har Testfakta initiert et prosjekt om grepvennlige såler med økonomisk støtte fra Skyltfonden, som administreres av Trafikverket. Målet er å utvikle en mer enhetlig metode for å måle og klassifisere grepsevne, slik at både forbrukere og produsenter får tydeligere veiledning. Håpet er at prosjektet vil bidra til bedre produktutvikling og færre fallulykker i vintermiljø.
Viveca Wallqvist er forsker ved RISE og ansvarlig for såletesten.
– Å bruke grepvennlige sko når det er glatt føre, kan gjøre stor forskjell. Men det er ikke alltid lett å vite om et par sko har en grepvennlig såle når isen ligger blank utenfor døren. Sko som ser ut til å ha gode vinteregenskaper, trenger ikke nødvendigvis å være spesielt gode når det gjelder grep. Et par sko som føles stabile under foten, kan for eksempel bli svært glatte dersom sålen herder når den kjøles ned av utetemperaturen.
Når rundt 40 par sko har blitt testet, er resultatet overraskende. Flere av skoene som så mest vinteraktige ut, med tykt fôr og grov såle, klarte seg dårligere i testen og fikk lave isgrepverdier under 3. Samtidig klarte flere sko som kanskje heller oppleves som vår- og sommersko seg betydelig bedre, og oppnådde en isgrepindeks over 11.
[PDF]
At flere av vinterstøvlene presterte dårligere i målingene har sin forklaring, mener Viveca Wallqvist. Det handler i bunn og grunn om hvordan utformingen og materialet i sålen faktisk oppfører seg på is, noe som ikke alltid er lett å se ved første øyekast.
– Når vi ser nærmere på resultatene, finner vi tre egenskaper som er avgjørende for grepet på is: sålens hardhet, mønstring og den kjemiske sammensetningen, forteller Viveca Wallqvist. Skoen som klarte seg best i testen hadde for eksempel en relativt finmønstret såle med stor kontaktflate mot underlaget og en gummiblanding som er relativt myk både ved varm og kald temperatur.
Skoene som presterte dårligst hadde derimot ofte avrundede eller opphøyde partier som ga liten reell kontaktflate mot isen. Samtidig var sålematerialet ofte betydelig hardere og ble enda stivere når det ble nedkjølt – noe som svekker grepsevnen ytterligere. Den typen såle kan fungere utmerket i løs snø, men er direkte ugunstig på blankis i bymiljø.
Den store forskjellen i testresultatene – fra isgrepverdier under 3 til over 14 – viser derfor at skomodell og utseende ikke sier særlig mye om faktisk isgrep, men at sålens funksjon avgjøres av en kombinasjon av materiale, mønster og hvordan den oppfører seg i kulde.
Ny merking på sko
For å gjøre det enklere for forbrukere å finne sko med dokumentert godt grep på is, har Testfakta utviklet den nye merkingen Testfakta IceGrip, med en femdelt karakterskala der 3 og oppover er godkjent. Merkingen bygger på den offisielle svenske standarden for isgrep og er basert på målinger utført av RISE. Sko som er testet og godkjent får mulighet til å bruke den nye merkingen, som kan sees på sko og skoesker i butikk.
På icegrip.nu kan man søke blant testede skomodeller og se hvilken isgrepkarakter de har fått. Tanken er at både forbrukere og skoprodusenter skal få en tydelig og uavhengig veiledning – og at flere skal kunne gå tryggere når vinterglatten kommer.
