– I praksis bør du derfor, ifølge retningslinjen, ikke spise mer enn en håndfull svensk sjøkreps på tallerkenen. Det er et resultat som maner til refleksjon, sier Torbjörn Synnerdahl, prosjektleder ved Eurofins-laboratoriet.
Akkurat nå er det krepsesesong og mange svensker koser seg med det kjære skalldyret. Nyhetsbyrået Testfakta har gitt Eurofins i Lidköping i oppdrag å analysere forekomsten av såkalte PFAS-kjemikalier i åtte merker frossen og fersk kreps som selges i svenske butikker.
PFAS er knyttet til dårligere immunforsvar hos barn, leverskader og skjoldbrusksykdommer. De mest kjente PFAS-stoffene – PFOS og PFOA – er også mistenkt for å være kreftfremkallende.
Testresultatene viser at den svenske krepsen har sterkt forhøyede verdier av PFAS. Ullmo fra svenske innsjøer har høyest innhold med 14.062 nanogram (ng) per kilo. Dette kan sammenlignes med 106 ng/kg for Fiskeriets tyrkiske kreps og det laveste sitatet, 20 ng/kg for Ullmos egyptiske kreps.
Testfakta har regnet ut hvor mange sjøkreps en person på 70 kilo kan spise i løpet av en uke uten å nå EFSAs veiledende verdi. For den svenske sjøkrepsen blir det 22 til 34 gram krepsekjøtt, som tilsvarer 3 til 6 kreps. Tilsvarende tall for importert kreps varierer fra 64 til 1 973 kreps.
– Det kreves forbud for produksjon og bruk av all PFAS på EU- og globalt nivå, sier Åke Bergman, professor emeritus i miljøkjemi. Når det gjelder krepsen synes jeg man bør begrense inntaket av kreps med høye PFAS-nivåer og samtidig spørre hva man vet om andre miljøgifter i krepsen man kjøper, sier han.
– Hvis opplysningene stemmer, tyder det på at det svenske miljøet er mer forurenset enn de andre miljøene hvor det er vill sjøkreps, sier Åke Bergman.
Bakgrunn PFAS
PFAS (poly- og perfluorerte alkylstoffer) er et samlenavn for en gruppe kjemikalier som finnes overalt i miljøet vårt, i for eksempel stekepanner, sko, regntøy, brannskum og kosmetikk. Totalt er det rundt 5000 ulike PFAS-stoffer, men kun en brøkdel av dem er testet ut fra et helseperspektiv.
PFAS kalles noen ganger evige kjemikalier fordi de ikke brytes ned i naturen og lagres i kroppen til dyr og mennesker.
De siste årene har studier som viser PFAS-forurenset drikkevann flere steder i Sverige fått mye oppmerksomhet. Sammenlignet med mange andre regioner får vi i Sverige en stor andel av drikkevannet vårt fra innsjøer, bekker og brønner. Det er også målt store mengder PFAS i vassdrag og fiskebestander i nærheten av flyplasser hvor det er brukt brannskum, som inneholder PFAS-kjemikalier, i øvelser.
For drikkevann er den svenske PFAS-grenseverdien 100 nanogram (ng) per liter, men ifølge et gjeldende forslag fra Livsmedelsverket skal denne reduseres kraftig til 4 ng/liter. Til sammenligning har Danmark nylig innført en grenseverdi på 2 ng/liter
Forskning på PFAS er fortsatt i startgropen når det gjelder langtidseffektene, men stadig flere studier peker på økt risiko for negative helseeffekter som dårligere immunforsvar hos barn, leverskader og hormonforstyrrelser. De mest kjente PFAS-stoffene – PFOS og PFOA – er også mistenkt for å være kreftfremkallende og ha negative effekter på reproduksjonen.
Nylig ble det presentert en studie fra det EU-støttede The European Human Biomonitoring Initiative som målte PFAS-nivåer i blodet til tenåringer i ni land innenfor EU. Studien viste at svenske tenåringer var på toppen og i alle land – unntatt Spania – ble gjeldende retningslinjer overskredet. Ifølge studien ser det ut til å være en sammenheng mellom høye PFAS-nivåer og høyt inntak av egg, fisk, innmat og lokalprodusert mat.
De veiledende verdiene som ble brukt i testen er utviklet av European Food Safety Authority, EFSA.